Bokomtale: Maverick!

Link til Amazon

Ricardo Semler er nesten for god til å være sann. MBA fra Harvard Business School bare 20 år gammel. Overtok Semler and Company i 1984 etter sin far, bare 24 år. Allerede første dagen ga han selskapet nytt navn – Semco – og begynte en storstilt rekonstruksjon av selskapet, noe som blant annet innebar å fjerne to tredjedeler av ledelsen og å fjerne alle sekretærfunksjoner!

Semler and Company var en tradisjonsrik produksjonsbedrift med brukbare resultater å vise til. Men etter at Ricardo tok over ble det raskt en kjempesuksess. I løpet av få år hadde de mangedoblet både størrelsen og marginene og kjøpt opp flere andre produksjonsbedrifter i Brasil. I Maverick forteller Semler hele den fantastiske historien om hvordan dette selskapet i løpet av få år ble omdannet til et av de mest merkverdige og banebrytende organisasjonene verden har sett. En etter en ble de etablerte sannhetene innen organisasjon og ledelse utfordret. Eller avkledd er kanskje det riktige ordet.

Semler er blant annet inspirert av Toyota, men han bruker aldri merkelappen Lean. Jeg synes dette må kunne kalles “Lean for viderekommende”. I stedet for å nøye seg med selvstyrte team innfører Semco fullt demokrati, der arbeiderne skal ha fult innsyn i all informasjon, ha rett til å være med på alle beslutninger, få ansette sine egne sjefer, få bestemme sin egen arbeidstid og sist men ikke minst få bestemme sin egen lønn! De ansatte innvilges også ganske raskt en andel av overskuddet, en andel som ikke gjøres avhengig av den faste lønnen. De innfører også et sirkulært organisasjonskart med kun fire nivåer i stedet for pyramiden. I den lille, indre sirkelen finner vi Counsellors med ansvar for strategi. I den neste finner vi Parners som er ledere for de ulike forretningsenhetene. Dernest kommer Co-ordinators som er ledere for salg, merkedsføring, engineering osv. Resten kalles Associates.

Semler gjentar ofte at han ikke har noe i mot å tjene penger. Og han har tjent veldig gode penger i Semco. Men penger må ikke være drivkraften. Det å tjene gode penger er et slags bi-produkt av å være blant de beste i markedet. Har du en effektiv, dynamisk organisasjon med dedikerte, ansvarlige medarbeidere vil du kunne bli best. Alle enhetene i Semco ledes etter et felles verdisett kalt The Semco Way. Det kan være interessant å se på et lite utdrag fra boka som viser hva man kan få til ved å gi folk ansvar:

The factory committee spun off groups that studied the plants products and how the workers made them, looking for ways to save time and make improvements. These teams weren’t created by Semco; they formed spontaneously, as the bracing winds of democracy swept through the food service equipment unit, and often met after hours or during lunch.

I Maverick får vi en solid leksjon i Eliminate Waste. Minimal dokumentasjon (det eneste som kan minne om “prosedyrer” er deres Survival Guide), ingen sekretærfunksjoner, nesten ikke lederfunksjoner og ikke minst en begrenset størrelse på enhetene. Dette siste kan synes som en forutsetning. Semler har en særdeles interessant drøfting av den tøffe beslutningen det var å gi avkall på stordriftsfordelene i bytte mot ekstremt slanke små selvstyrte enheter med kollektivt eierskap.

Maverick er nesten som å lese en spennende, velskrevet roman. Reisen mot en sann demokratisk organisasjon har ikke vært uten problemer selvsagt, og boken forteller blant annet hvordan fagforeningene fikk problemer med å forholde seg til denne nye organisasjonsformen i starten. Og de måtte kjempe mot Brasiliansk inflasjon, offentlig byråkrati og ikke minst korrupsjon. Semco hadde null-toleranse overfor offentlige, korrupte “kontrollører”, noe som i starten kostet dem dyrt. Igjen imponerer Ricardo Semler med sin standhaftighet og integritet.

Denne boken bør leses av alle som ivrer for Agile og Lean. Den er en virkelig vekker når det gjelder mulighetene ved å tenke “out-of-the-box” og at man med en god porsjon overbevisning og mot kan oppnå veldig gode resultater. Selvstyrte team har stort potensial, men skal man utløse all latent kreativitet må nok organisasjonen rundt teamene også være innstilt på dette. Gode forbedringsforslag og identifiserte hindringer må tas hånd om raskt og effektivt med tilstrekkelig innlevelse fra ledelsen.
  

Et par gode artikler om Semler: 

Ricardo Semler Won’t Take Control

The boss who breaks all the rules

 

Posted on February 23, 2009 at 5:12 pm by gamsjo · Permalink
In: Bokomtale, ledelse · Tagged with: ,

Leave a Reply