“The L Word”
Jeg er ivrig leser av bloggen til Paul Chaffey. Både fordi han har reflekterte og moderne tanker om organisasjon og ledelse og fordi han er veldig flink til å referere andres artikler og blogger som er av interesse. Den siste av denne typen refererer til Gary Hamels blogg Management 2.0 og artikkelen Generation Facebook vs. Fortune 500. Her viser Hamel til at unge mennesker i “the F generation” (ja F står for Facebook) vil ønske seg – ja til og med kreve – en annen form for organisering enn det de tradisjonelle selskapene kan tilby.
Paul fremhever noen overskrifter fra Hamils blogg:
“Leaders serve rather than preside,Tasks are chosen, not assigned,Groups are self-defining and -organizing,Resources get attracted, not allocated,Power comes from sharing information, not hoarding it”.
Instinktivt slår det meg at dette er nært opptil Lean. Lean har to hovedpillarer: kontinuerlig forbedring og respkt for mennesket. Inn under menneske-delen her ligger ting som å la team av medarbeidere selvorganisere og styre seg selv. Under oppsyn av en leder som da tjener arbeiderne. Hvorfor kaller vi det da ikke Lean?
Det han beskriver er nært opptil det jeg gjerne kaller Lean Leadership når jeg prediker Smidig ledelse og Scrum. Jeg viser da også gjerne til boka Leading Self-directed Work Teams: A Guide to Developing New Team Leadership Skills av Kimball Fisher for å beskrive ulikhetene mellom tradisjonelle organisasjoner og organisasjoner bygget opp rundt selvstyrte team. Fisher har laget følgende oversikt som beskriver ulikhetene:
Self-directed teams
|
Traditional organization
|
Customer-driven
|
Management-driven
|
Multi-skilled workforce
|
Workforce of isolated specialists
|
Few job descriptions
|
Many job descriptions
|
Information widely shared
|
Information limited
|
Few levels of management
|
Many levels of management
|
Whole-business focus
|
Function/department focus
|
Shared goals
|
Segregated goals
|
Seemingly chaotic
|
Seemingly organized
|
Purpose achievement emphasis
|
Problem-solving emphasis
|
High worker commitment
|
High management commitment
|
Continuous improvements
|
Incremental improvements
|
Self-controlled
|
Management-controlled
|
Values/principles based
|
Policy/procedure based
|
Heller ikke Fisher tar Lean ordet i sin munn. Ei heller Ricardo Semler som virkelig har tatt den helt ut når det gjelder “mangel på ledelse” i sitt firma Semco refererer til Lean.
Hva kommer det av at man ikke bruker Lean som referanse når man diskuterer disse tingene? Lean er jo en ledelsesfilosofi som både har stor utbredelse og som kan vise til fantastiske resultater! Jeg kan jo forsøke å gjette:
- Lean er jo veldig mye mer enn akkurat dette med selvorganisering – kanskje forfatteren ikke er enig i resten
- Lean betraktes som gammelt og kjedelig – man vil heller sette sitt eget “buemerke” på tingene
- Lean oppfattes som en “rasjonaliseringsteknikk” og det har vært alt for mye fokus på Value Chain Map og eliminate waste
- Lean har en negativ klang hos mange fordi det i nedgangstider har vært brukt som teknikk for å fjerne stillinger som betraktes som waste.
Vel, uansett hva årsaken måtte være; Om Gary Hamel har rett er det ingen tvil om at organisasjoner som bruker Lean og Scrum vil være langt bedre rustet til å tiltrekke seg de beste og best egnede hodene enn de tradisjonelt oppbygde. Vi ser stadig mer fokus på selvstyrte team og ledere som tar et skritt bakover og oppmuntrer til innovasjon. Dette er garantert en av årsakene til at Scrum slår an så godt i IT-bransjen. Unge mennesker deler instinktivt informasjon – det er blant de litt eldre vi finner motstand mot alt dette teamarbeidet og informasjonsdelingen. De som har opplevd kreativitet og problemløsning i tett samhandling med andre vil nødig tilbake til siloene!
In: Lean, ledelse · Tagged with: innovasjon, Lean, ledelse, organisasjon