Lever verdi – ikke funksjonalitet!
Jeg tror den tiden er forbi da IT-brukere syntes det 
var fasinerende å stadig få levert fler og fler funksjoner knyttet til systemene. Jeg har snakket om MS Office mange ganger (bl.a. her)- som etter min mening er skrekkeksemplet på at vi for lenge siden nådde “Happy User Peak”. Ytterligere funksjonalitet gir ingen merverdi – det bare bidrar til å komplisere det som allerede er der. Siden 1995 har Microsoft levert negativ verdi med hver nye versjon av Word. Etter min mening – og mine behov. De har kunnet holde på på denne måten bare fordi de har en unik standardsettende posisjon i markedet – og vi finner oss derfor i det meste. Men denne tiden tror jeg som sagt er forbi. Selv bruker jeg ofte Notepad nårjeg jobber med en tekst. Det er et lynraskt, enkelt program som ikke gir formatteringsproblemer når denne teksten senere skal over i et annet medium.
Moderne programvare fokuserer på brukernes behov ved at den raskt kommer ut med ganske minimal funksjonalitet, men allikevel med tilstrekkelig interessante egenskaper til at noen vi ta den i bruk. Det er dette vi gjerne kaller Minimal Marketable Features (MMF). De som lykkes i dag ser ut til å være gode til nettopp dette. Fordelene er flere:
1. Produktet kommer raskest mulig ut til markedet
2. Leverandøren kommer i dialog med ekte brukere og kan bygge communities
3. Vi får verdifull feedback på produktkvaliteter og ønsket ny funksjonalitet
En annen egenskap med moderne programvare synes å være at den kommer i form av ganske løst koblede funksjoner (plugins, applets etc..) som man selv kan velge å inkludere. Vi prøver dem ut og så kan vi velge å beholde eller kaskje forkaste igjen. Steinalderen – de store mammutsystemenes tid – er forhåpentligvis snart over!
I Lean er det mye fokus på å levere verdi for kunden og brukerne. Alt som ikke gir verdi er per definisjon søppel (waste). Vi må snakke med brukerne og være helt sikre på hva de verdsetter høyt, og kanskje like viktig – hva de ikke verdsetter i det hele tatt. Brukerne verdsetter sjelden kompleksitet særlig høyt. De vil i stedet verdsette slikt som intuitivitet, rask responsitid, effektivitet o.l. Alle ekte smidige rammeverk – som for eksempel Scrum – bekjenner seg også til denne tankegangen.
I Scrum er det produkteierrollen som sitter med det hele og fulle ansvaret for å prioritere innsatsen for å generere mest mulig verdi. Derfor er det tvingende nødvendig at produkteier har en dyp bevissthet på brukernes egentlige behov og ikke faller for fristelsen til å tro at ny funksjonalitet automatisk gir verdi. De produkteierne som har bakgrunn som selgere synes kanskje å ekstra lett kunne gå i denne fella; Om vi skal kunne ta en god pris for denne oppgraderingen må det komme ut synlig funksjonalitet! Det er desverre alt for mange som ikke ennå har fått denne viktige rollen til å fungere etter hensikten ennå. Jeg blogget litt om dette her.
EVO er i likhet med Scrum et smidig rammeverk. Dette er definert av Tom Gilb (www.gilb.com) og benyttes av en del organisasjoner. Den store styrken til EVO er på prioritering av – og styring mot – behov. EVO 
gir deg et kraftig rammeverk og en tankemodell for å diskutere hva som egentlig er viktig for kunden. Dette er sjelden kaskader av funksjonalitet! Tvert i mot går dette ofte på produktegenskaper, slikt som ytelse, brukervennlighet, produktivitet osv. EVO nøyer seg ikke med å definere produktegenskaper – de skal også gjøres målbare. Det er faktisk mulig å sette opp måleparametere for de aller fleste egenskaper. Da får vi unike muligheter til å bli “ekte smidig” gjennom å la oss styre av kundenes behov.
En god produkteier optimaliserer på kundeverdi ved å
* identifisere de viktigste brukerne og interessentene og forstå hva disse verdsetter høyest
* sette seg mål for den effekten han vil tilby brukerne
* sørge for å komme raskt og hyppig ut til markedet med minimale bolker av funksjonalitet (Minimal Marketable Features)
* sørge for å få feedback fra de viktigste brukerne og interessentene
* ikke være fremmed for å fjerne funksjonalitet om det kan bidra til å øke brukernes opplevde verdi
En god produkteier besitter (som alle andre gode håndtverkere) en velfylt verktøykasse. Heldigvis blir verktøyene bedre og bedre. Det dokumenteres stadig mer empiri på tankemodeller, metoder og verktøy som fungerer godt for produkteiere. Dette er eksempelvis interessentanalyse, User Stories, Story Mapping, Minimal Marketable Features, Kano analysis, Balaned Score Card, EVO og Behaviour Driven Development for å nevne noen.
Jeg har akkurat vært på tre dagers Scrum Gathering i Munchen etterfulgt av to dager med Smidig2009 i Oslo. I begge konferansene var det mye fokus på produkeierrollen og forretningsverdi.
Fra Smidig2009:
Rune Ulvnes, DaVinci: Backlog prioritering basert på Clayton M. Christensens ideer om “The Job to be Done”. Veldig bra tankegods! Pensum for produkteiere.
Geir Amsjø: PO rollens 7 fallgruber. En slags oppsummering av det vi i dag sliter med innen PO-rollen i Scrum.
Christian Braarud Hauknes, Statskraft: Smidig i store porteføljer – om hvordan arkitekturen må med for å unngå kompleksitet om man skal klare å optimalisere på kundeverdi.
Trond Wingaard: Smidige prosjekters verdibløff – og noen botemidler.
Simen F. Jørgensen, Iterate. Bruk Balanced Score Card for å synliggjøre suksesskriterier ved å hele tiden prioritere verdi etter balanserte kriterier.
Trond Johansen, ConformIT: For de som ønsker å være bedre enn konkurrentene. Om hvordan de bruker EVO for å styre konsekvent mot stadig bedre målbar kundeverdi. Og hvorfor dette sjelden fører til mer funksjonalitet, men heller bedre produkegenskaper.
Fra Scrum Gathering:
Serge Beuamonts On Definition of Ready and the “Ready Kanban”: http://blog.xebia.com/2009/09/12/the-ready-kanban-the-product-owners-scrum-board/#more-2488
Andre ressurser:
Kreating Passionate Users:
http://headrush.typepad.com/creating_passionate_users/2007/04/my_favorite_gra.html
In: Brukervennlighet, forretningssiden, produkteier · Tagged with: Brukervennlighet, EVO, forretningssiden, kundeverdi, Lean, produkteier, Scrum