IT-satsninger ER – og skal være – risikable
En nylig innsatt startssekretær Paul Chaffey uttalte i sin åpningstale på NOKIO 2013:
Den eneste sikre måten å ikke ha mislykkede it-prosjekter, er å ikke ha noen it-prosjekter i det hele tatt. Og det er ikke noe alternativ. Vi kan ikke være så redde for å gjøre feil at vi ikke tar noen risiko og ikke har noe innovasjon.
Den 22 april uttalte NHO-direktør Kristin Skogen Lund:
En offentlig forsiktighetskultur rammer innovasjonen i de offentlige innkjøpene på 400 milliarder kroner: – Mer vekt på innovasjon gir en vinn-vinn-situasjon for alle og vil øke verdiskapingen i Norge.
Begge har selvsagt rett. Å være innovativ betyr å våge å satse nytt. Å tråkke et stykke utenfor det sikre og trygge. De impliserte må utenfor sin komfort-sone – fra tid til annen i hvert fall. Dette stimulerer innovasjon, men ikke bare det; Det er dette som gir utvikling. De involverte enkeltmenneskene hos kunde og leverandør får på denne måten bedre anledning til å erfare, lære og gjennom dette utvikle seg.
Den rådende kulturen
Den rådende kulturen i offentlig sektor i dag er opplagt risikoavers. Det gjelder å ikke bli beheftet med mislykkede prosjekter, og i framdriftsrapportering og evalueringer gjelder det å skjønnmale situasjonen så langt det lar seg gjøre. Dessuten legger hele strukturen i anskaffelsesreglementet opp til å forsøke å redusere risiko gjennom rigide, dyptpløyende analyser og forprosjekter. Dette er en forfeilet strategi om man ønsker innovasjon. Vi taper så mye kalendertid på den måten at verden rekker å endre seg flere ganger mens vi analyserer og planlegger!
Hvordan endre kultur?
Om vi ser på innovasjon som et opplagt gode og samtidig vet at den rådende kulturen er risikoavers, hvordan kan vi da sette i gang en nødvendig endringsprosess? Få har jobbet mer med slike endringsprosesser enn Craig Larman, og han har ganske nylig formulert Larmans law of Organizational Behavior. Jeg tror han er inne på kjernen i det siste punktet “Culture follows structure”. Om prosedyrene og belønningssystemene legger opp til en viss adferd får vi etterhvert en kultur som avspeiler dette. Om vi vil endre denne kulturen bør vi innføre solide strukturelle endringer. Hvis ikke får vi overflatiske “skinn-endringer” som i bunn og grunn er “same shit, new wrapping”. Kulturen er inntakt og forbedringene lar vente på seg.
Smidig kultur
Den smidige fremgangsmåten legger opp til (og betinger) en helt annen type kultur. Nå skal vi sette i gang å lage produktet lenge før vi fullt ut har forstått helheten (Se Kunsten å kjøpe inn det ukjente). Allerede her føler vi oss på tynn is, og den risikoaverse vil etterlyse mer analyse. Men vi motstår denne fristelsen for tryggheten beholder vi allikevel gjennom at vi i tett samarbed mellom brukere og utviklere leverer små inkrementer som vi validerer. Vi løper med andre ord ikke den virkelig store risikoen. Du kan si at vi spiser opp risikoen mens vi jobber! Vi har atså en systematikk som gjør det trygt å feile. Når de involverte oppdager dette, vil de se at det ikke er så skummelt lengre å ta sjanser. Det gir mening å snakke om “Smidig kultur” som er en tillitsbasert kultur det alle er genuint opptatt av utvikling on innovasjon framfor å finne syndebukker når noe går galt. Linda Rising hyller her “Agile Mindset“.
Et ledelsesansvar (selvsagt)
Lederne i offentlig sektor bør snarest ta Chaffey og Skogen Lund på alvor og addressere innovasjonsevne gjennom å finne måter å jobbe på som gjør det trygt å feile. Dette finnes selvsagt, se for eksempel på Scrum. Følger man dette rammeverket etter hensikten bevilger man seg omgivelser der man ikke kommer langt ut av kurs, selv om man forsøker på krevende, risikable ting. Lederne bør gå foran og snakke om unngå de store “big-bang” leveransene og heller levere i små porsjoner. De bør etterspørre – og ivre etter å snakke om – den brutale feedbacken man kan få av brukerne. Jevnlig, også når det går dårlig. Og de bør snakke om utviking og prosessforbedring basert på feedback.
In: Endringsledelse, ledelse, Planlegging, Samfunn, Scrum · Tagged with: innovasjon, ledelse, organisasjon, prosjektstyring, Scrum, Styring