Keiserens gamle, loslitte klær

På tide å kle av prosjektveiviseren!

Følgende artikkel ble i dag 21.02.14 publisert som med tittelen Utdatert Utvikling i Dagens Næringsliv. Signert Benjamin Sommer og Geir Amsjø, Axio Consulting.

———————

Digitaliseringen av Norsk offentlig forvaltning skal få et løft gjennom IT-prosjekter etter en utdatert, standardisert mal. Er Killengreen og Chaffey klar over hva de gjør?

Det er rart hvordan avdanket teknologi og forkastet tankegods kan få noen ekstra leveår i det offentliges regi. Disketten (og maskiner som kan lese disketter) har fremdeles et marked i norsk helsevesen. Bra for de som lever av sånt, men er selvsagt svært ineffektivt.

 

prosjektveiviser

På samme måten er Prosjektveiviseren.no som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) lanserte ny versjon av rett før jul basert på forkastet tankegods når det gjelder programvareutvikling. Veiviseren institusjonaliserer ”vannfallsmodellen” der prosjekter går igjennom 5 ulike faser, med beslutningspunkter mellom hver fase. Gevinster tas ut når hele prosjektet omsider er ferdig. Dette kan fungere godt for en del typer prosjekter, men er særdeles lite egnet for kunnskapsintensivt, dynamisk og innovativt arbeid som programvareutvikling vitterlig er. Ingen av de store, men fremdeles unge programvarebaserte lokomotivene i IT-bransjen (som Google, Amazon, Facebook, eBay, Yahoo, Salseforce.com, Spotify, FINN.no, for å nevne noen få) benytter denne modellen. Veldefinerte, standardiserte fasemodeller er 90-tallets forsøk på å øke suksessraten til IT-prosjektene. Vi vet i dag hvordan det gikk.

Prosjektveiviseren ble 18 desember 2013 presentert i et 4 timer langt seminar publisert her: http://www.prosjektveiviseren.no/2013/12/digitalisering-gir-gevinster. Ingelin Killengreen innledet og snakket varmt om å ”forenkle, fornye, forbedre”. Paul Chaffey overtok så og holdt et godt innlegg om viktigheten av å realisere gevinstene. Han ville ha fokus på innovasjon, gjennomføringsevne og endringsledelse. Og han avsluttet med å si at ”Difi kommer til å bli departementets viktigste verktøy!”

Den dårlige nyheten er at all erfaring viser at denne vannfallsmodellen fører til sløsing med kalendertid, byråkrati, høy risiko, dårlig kvalitet og er lite egnet til innovasjon. Den er på mange måter naturstridig når vi tenker på hva programvareutvikling egentlig dreier seg om. Vannfallsmodellen ble adoptert og institusjonalisert av US Department of Defence på 1970-tallet og har siden det vært den rådende framgangsmåten. Det er i den forbindelse svært interessant å merke seg at DoD nå synes å ha forkastet modellen og er i full gang med å institusjonalisere ”Agile”! (http://scrum.jeffsutherland.com/2012/04/dod-goes-agile.html)

I 2001 kom startskuddet for det som skulle revolusjonere programvarebransjen; ”The Agile Manifesto”. Dette manifestet definerte helt nye suksessfaktorer og verdier som er tilpasset programvareutvikling. Manifestet sier slike ting som ”Individuals and Interactions over Processes and Tools”. Dette innebærer mao at om de individene som gjør jobben er høyt motiverte, kompetente og samarbeider godt, vil det bety mer for suksess enn verdens beste, veldefinerte prosessbeskrivelser, prosedyrer og sjekklister.

Agile baserer seg på mye av den samme tankegangen som vi finner i Lean. Vi dyrker for eksempel ”pull-prinsippet” der markedet til enhver tid bestemmer hva vi fokuserer på, og at vi tilpasser kapasiteten til etterspørselen. Vi realiserer gevinster tidlig og løpende i tett dialog med interessentene. Det er til syvende og sist vår evne til å lære underveis som vil bestemme hvor godt resultatet blir. På denne måten blir også robustheten til selve produktet langt bedre ivaretatt, og risikoen lavere. Agile representerer mao et annet paradigme, optimalisert for dynamikk, hurtighet , kvalitet og innovasjon. Prosjektstyring er ikke lenger viktig.

”IT-skandalene” er mange i dette landet, og vannfallsmodellen må bære mye av ansvaret. Vi skal ikke ramse alle disse her, men nøye oss med å nevne ett eksempel referert i DN (http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2546457.ece) som forteller at Estland har kommet i mål med et elektronisk pasientregistersystem for 82 mill kroner. Norge har hittil brukt over en milliard, og har planer om å bruke nye hundretalls millioner.

Det er naturlig at forvaltningen og IT-bransjen har store forventninger til en blå regjering på områder som fornying, innovasjon og effektivisering. Om Difi skal spille en sentral rolle i dette arbeidet må først Difi fornyes! Det ville vært ganske oppsiktsvekkende om den nye regjeringen bidrar til å institusjonalisere en gammel, stiv og forkastet modell.

Posted on February 21, 2014 at 11:32 am by gamsjo · Permalink
In: kontrakt, Kvalitet, ledelse, Planlegging, prosjektledelse, Samfunn · Tagged with: , , , , , , ,

30 Responses

Subscribe to comments via RSS

  1. Written by espen
    on 21/02/2014 at 12:25 pm
    Reply · WordPress › Error