Sammenfallende interesser

Jeg ble nylig spurt om hvilken faktor som er mest avgjørende for suksess innen prosjektstyring og jeg tror kanskje svaret er at kunde og leverandør har de samme interessene. Som kunde skal man velge riktig leverandør som er kompetent til å gjøre jobben, men som ikke tar for høy pris. Og man skal sikre at gjennomføringen skjer i henhold til avtalen. Om man finner en leverandør som brenner for å skape verdier for deg av høy kvalitet på en rimeligst mulig måte er mye av denne jobben gjort!

Skal man selge et hus er det vanlig at eiendomsmegleren skal ha en liten % av salgssummen. Min eneste interesse som selger er at huset mitt blir solgt for høyest mulig pris, så her har vi en opplagt sammenfallende interesse. Men vent nå litt – dette er kanskje litt for enkelt. Om den eneste interessen vi begge har er høyest mulig pris i salgsøyeblikket så vil man lett bli fristet til å overselge. Hvis vi kliner på et malingsstrøk over den flassende bakveggen og brålegger noen fliser over det fæle gulvbelegget på badet så kan vi sikkert oppnå høyere pris! Høres ut som en god ide, men ikke særlig etisk. Dessuten finnes det garantiordninger som gjør det risikabelt å ty til slikt juks for å optimalisere egne interesser. Heldigvis, for i løpet av noen få år vil resultatet av hastverksjobben komme til overflaten.

Når jeg skulle male huset, tok jeg en del bilder og anslo flateinnholdet til husveggene og satt ut jobben på anbudstorget.no. Jeg fikk over 20 fastpris-tilbud som strakk seg fra 6.000 til 70.000 kroner(!) Jeg er ingen ekspert på husmaling, men jeg har satt litt inn i det. Det skal man selvsagt gjøre som kunde. Jeg vet at om resultatet skal bli godt – i mange år framover – skal overflaten skrapes, vaskes, påføres soppdreper, så tørke (i 14 dager) for deretter å påføres 2 strøk maling. Jeg gjetter på at de billigste ikke hadde tenkt å skrape og vaske mye… Hvordan velge maler og være trygg på at jobben blir riktig gjort samtidig som det ikke blir veldig dyrt? Instinktivt så jeg meg om etter en lokal maler. Han oppga referanser i mitt nærområde og hadde opplagt interesse i at jeg ble fornøyd. Både med selve gjennomføringen og med sluttresultatet. Han som fikk jobben lå ganske lavt i pris (ca 25.000) og leverte en fremragende jobb. Det må legges til at selv om jeg var ganske trygg på at maleren var interessert i å gjøre en håndtverkmessig god jobb, så passet jeg på å følge med litt. Men jeg er ikke kompetent til å avgjøre om skrapingen og vaskingen ble gjort med den nødvendige grundighet.

Hva er så interessene til en kunde i typiske IT prosjekt? Han har først og fremst et behov som skal tilfredsstilles gjennom utvikling av ny IT-funksjonalitet. Det kan dreie seg om å bygge videre på eksisterende systemer, eller å lage noe fra grunnen av. Uansett må vi sikre oss at prisen er riktig, at leverandøren er kompetent og at han er i stand til å kjøre prosjektet med god kontroll. Men dette er ikke nok, situasjonen er litt mer sammensatt enn som så. Når vi legger ut anbud vil pris bety mye for hvem som blir valgt. Pris behøver ikke nødvendigvis å bety alt, men det vil typisk bety mye. Alle som har vært med på noen IT-prosjekter vet at det er umulig å detaljspesifisere alt omfanget. Og planen vi legger i starten må ganske raskt revideres. Det er kompleksitet og usikkerhet i flere ulike dimensjoner som gjør at vesentlige ting høyst sannsynlig vil endre seg. Hvilke interesser har kunden og leverandøren i lys av dette? Kunden er opplagt interessert i at spesifikasjonen treffer behovene så godt som mulig og at det dermed blir så lite endringer som mulig. Kunden må alltid betale prisen for endringer. Man bruker endringsordre og en formell prosess for godkjenning av endringer for å forhindre at antallet endringer “tar helt av”.

Leverandøren vil se seg tjent med endringer. De erfarne leverandørene vet at de faktisk kan gå inn med en urealistisk lav pris for å vinne oppdraget, men allikevel ende opp med pen gevinst på grunn av alle endringsordrene. I tidlig fase vil leverandøren være tjent med at detaljene er uklare og løsningene som er foreslått er uhensiktsmessige. Slikt vil gi mulighet for endringsordre. Vi har her en kraftig polarisering av interesser!
Susan Atkinson og Gabrielle Benefield utbroderer dette problemer på INFOQ i artikkelen The Curse of the Change Control Mechanism.

Et annet område der det er vanskelig å ende opp med sammenfallende interesser er på “vedlikeholdbarhet”. Dette er en egenskap ved leveransen som er vanskelig å måle. Og nettopp fordi den er vanskelig å måle blir den ofte neglisjert. IT-systemer kan være overraskende seiglivete og de har en tendens til å bli svært store og uoversiktelige over tid. Dette resulterer selvsagt i at kompleksiteten blir stor og at systemene blir gradvis mer arbeidskrevende å endre. Kunden har alt å tjene på at dette problemet bekjempes med harde midler. Men lite tyder på at dette blir gjort. Kostnadene ved å gjøre endringer er svært høy – og vi leser stadig om at politiske reformer og lovendringer nesten ikke lar seg implementere på grunn av at IT-systemene ikke lar seg endre på noen fornuftig måte. Slike systemer har stor teknisk gjeld. En leveranse kan altså være strålende på overflaten (det som kunden ser), mens selve strukturen og lesbarheten på koden er så som så. Det bør ikke stikkes under en stol at de store leverandørene og konsulentselskapene lever godt av denne kompleksiteten. Ja, vi kan si det så sterkt at vi også her har en polarisering av interesser.

Vi vet en del om håndtverket programvareutvikling. Akkurat som malermestere vet hva som er godt håndtverk, har vi en del gode prinsipper og metoder å følge innen programvare. Og akkurat som grunnarbeidet til maleren vil disse tingene ta tid og koste innsats. Enhetstester, systemtester, kodegranskninger, refaktorisering (refactoring), konsepter som “Clean Code” og Testdrevet utvikling – alt dette vil nødvendigvis ta tid. Og bare for å ha sagt det: utviklere flest ønsker å gjøre håndtverket sitt godt, det er ikke her problemet ligger. Konsulenten blir ikke premiert for å bruke tiden sin på dette, snarere tvert imot. Men hvilken kunde er det som har nok innsikt i programvareutvikling til å virkelig verdesette dette? Nei, det er betydelig enklere å kjøpe malertjenester enn IT-systemer på fastpris.

Selv om det er vanskelig å være IT-kunde må dere slutte å stikke hodet i sanden og ønske dere en verden som er enkel, grei og visuell. De store skjærene ligger dessverre under overflaten og er ikke lett å få øye på for et utrenet øye. Dessuten er det naivt å regne med å få hjelp fra leverandørene, de tjener penger på disse skjærene…

Posted on June 30, 2011 at 10:42 am by gamsjo · Permalink
In: ledelse, Samfunn · Tagged with: , ,

4 Responses

Subscribe to comments via RSS

  1. Written by Pål
    on 01/07/2011 at 9:03 am
    Reply · Permalink

    Veldig bra artikkel!
    Ang. tekniskgjeld, leverandører som tjener penger på skjær osv:
    Jeg jobbet frem til nylig i et større konsluentfirma, og der så vi en veldig klar dreining siste årene der kundene mer og mer etterspurte en langsiktighet i vår innvolvering. Dvs. hva skjer når prosjektet avsluttes?

    Når kunden kun har fokus på prosjektet som gjennomføres og ikke er interessert i et langsiktig samarbeid er det nok som du sier veldig lett at den tekniske gjelden i løsningen som utvikles blir høy (utviklerne vet det ikke er de som får problemene i neste omgang). Når fokuset snus og både kunden og leverandøren har et høyt fokus på langsiktighet helt fra starten, ser en raskt en stor forbedring i arkitektur og nivået på teknisk gjeld! Men dette er helt klart noe en må jobbe aktivt med!

    Når jeg får inn nye utviklere på mine prosjekter setter jeg meg ned med vedkommende og går detaljert gjennom begrepet teknisk gjeld, hva symptomene er, hvordan dette slår ut i lengden osv. Alle utviklere burde egentlig hatt en huskelapp på pulten sin hvor det stod ordet teknisk gjeld med store bokstaver, for det er så utrolig lett å glemme i kampens hete!

  2. Written by gamsjo
    on 01/07/2011 at 10:33 am
    Reply · Permalink

    Takk Pål,
    jeg tror du har helt rett i at veldig mange (både kunder, konsulentselskaper, utviklere, arkitekter etc.) begynner å ta dette problemet på alvor. Og det er jo bra, for problemet er gigantisk!

    Så vi har kunnskapen og redskapene, men allikevel ender prosjektene alt for ofte opp med å “ofre” det gode håndtverket på grunn av tidspress og stor prestisje knytett til en leveransedato. Jeg har snakket med mange utviklere som klager over at de ikke får anledning til å “gjøre ting ordentlig”.

    Jeg tror kanskje den eneste farbare veien ut av dette uføret kan være å utfordre selve prosjektet, med den faste slutterminen. Kundene *kan* kjøre rammeavtaler og utvikle produktene i permanente team som ikke styrer mot en sluttermin. Hvis de vil – og hvis de tør ta på seg dette ansvaret.

  3. Written by konsulent
    on 01/07/2011 at 3:20 pm
    Reply · Permalink

    Flott å se denne problematikken tas opp i en artikkel. Jeg tror de fleste konsulenter som har vært med på å utvikle noe for en bedrift eller organisasjon har vært med på dette i varierende grad. Det er fint å se eksempler på at kunden endelig begynner å ta innover seg kompeksiteten og at de kanskje ikke bare fokuserer på pris, men jeg har selv til gode å oppleve akkurat det. Tradisjonelt skal man utvilke kode i rekordfart, fakturere med gaffel og håpe det går greit…ihvertfall om man skal bli med på runddansen som en del kunder og/eller interne prosjektledere starter. I de verste prosjektene kan det være helt håpløst med null perspektiv på hva som skjer når utviklings -og utrullingsfasen er over og null interesse for prosessen før noe går galt.

    Og det er jo ikke bare bransjen selv dette går utover i form av et “cowboystempel” på hele bransjen, men også kunden og deres interne it ressurser. Jeg har selv også sittet på andre siden og vært konsument av programvare som har blitt eksternt utviklet, og dårlig programvare betyr et evig mas for de som må hjelpe sluttbrukerne. Ofte får man som drifter ikke gjort noe med situasjonen selv, men er likevel den som må håndtere sluttbrukeres og sjefers frustrasjon og aggressitivtet når ting ikke fungerer. Det er utrolig slitsomt i lengden.

    Så ja, at flere kunder etterlyser langsiktighet høres gledelig ut, la oss håpe at dette kan bli virkelighet. Både bransjen selv og kunder vil være tjent med dette i lengden. Innerst inne har jeg nok mine tvil om at dette kan bli en virkelighet etter en del år i denne bransjen, men vi får jo bare håpe.

  4. Written by Det smidige hjørne
    on 22/07/2011 at 12:05 pm
    Reply · Permalink

    […] prosjekt per definisjon utføres av en midlertidig organisasjon som jobber mot en sluttermin. Jeg har tidligere diskutert at dette lett kan føre til sub-optimalisering ved at prosjektteamet fokuserer for mye på det […]

Subscribe to comments via RSS

Leave a Reply