Tro og tvil om systemutvikling
Jeg leser alltid Magne Jørgensens kronikker på baksiden av Computerworld med stor interesse. Kanskje ikke den helt store nytteverdien alltid, men det er fornøyelig lesning! Magne harsellerer nemlig med våre menneskelige svakheter og det er jo gøy. Velskrevet og med vitenskapelig tyngde er det jo også. Han har vist oss at vi lett mister vår kritiske sans når det er noe vi gjerne vil tro på, at vi ofte lyver og at vi ofte er overdrevne optimister når vi har en viss avstand til det vi estimerer. Han er mest kjent som forsker på estimering og han har påvist at ankereffekten ofte spiller oss et puss når vi skal estimere.
I siste Computerworld skriver han om et eksperiment med 50 Polske programmerere der han vil påvise at vi er forutinntatte når vi skal uttale oss om vi tror en viss metode gir positiv eller negativ effekt. Det er smidige metoder som denne gangen er gjenstand for undersøkelser. Og konklusjonen er at de som på forhånd hadde sagt at de god tro på smidige metoder også tolket det datasettet de ble presentert som om det viste at smidige metoder hadde en positiv effekt på for eksempel brukerfornøydhet. Selv om datasettet var tilfeldig generert. Javel? Hva så? Denne gangen må jeg si at jeg ikke fikk den store a-ha-opplevelsen av Jørgensens forskning. I stedet må jeg innrømme at jeg min første tanke var “bruker de dyrebare forskningsmidler på dette?”
De som kjenner til Scrum og andre rammeverk av typen Agile (som vi ofte kaller smidige metoder her i landet) vet at dette handler om langt mer enn en metode. Dette er omfatter også et verdisyn, og en ledelsesfilosofi. Åpenhet og ærlighet må til for at vi skal lykkes fullt ut. Kontinuerlig forbedringsarbeide, selvstyrte og tverrfaglige team krever store holdningsendringer mange steder. Langsiktighet fremfor kortsiktighet likeså. Verdiene stammer fra Toyota (“The Toyota Way”) og Lean. For å ta spranget fra tradisjonell organisering og prosjektstyring over til dette, må man være sterk i troen! Jeg synes dette er helt uproblematisk. Det er en logikk i alt dette som man må forstå fullt ut for å få tilstrekkelig tro til å sette i gang en slik snuoperasjon. Mange får nok også godt påfyll i troen direkte fra en opplevelse av at Toyota er verdens desidert mest vellykkede bilprodusent, eller at megasuksessen Google styrer med Lean og Agile prinsipper og verdsetter åpenhet, ærlighet og langsiktighet.
Kan vi måle effekten?
Vi kan ikke måle produktivitetsforbedring i antall kodelinjer eller funksjonspoeng per utvikler når vi vet at en av de underliggende prinsippene til det smidige manifest sier: “Simplcity – the art of maximizing the amount of work not done – is essential”. Det er ikke om å gjøre å dynge ned brukeren med funksjonalitet – poenget er å treffe så godt at brukeren får det minimumet han har behov for. Jeg tror sterkt på at en velfungerende Scrum-organisasjon vil kunne forbedre seg på flere helt ulike områder – men det er sannelig ikke lett å måle! Dette tror jeg vi trenger forskere til! Simula-senteret ville jo vært en opplagt kandidat for å gjøre en kartlegging av effekten av omlegging til Scrum eller Lean Software Development. Hvordan virker det inn på medarbeidstilfredshet, graden av effektivitet, brukertilfredshet, kundetilfredshet, måloppnåelse, inntjening etc? Godt anvendte forskningsmidler spør du meg!
In: Lean, Scrum · Tagged with: forskning, Lean, Scrum