Smidig villfarelse i offentlig sektor

Artikkelen ble publisert i Norsk Computerworld 1 Februar 2013

Det er nå ganske nøyaktig 12 år siden Agile manifesto for software development (agilemanifesto.org) ble signert og lansert. Tanken var at programvareutvikling må basere seg på en helt annen virkelighetsoppfatning enn den rådende.

Selv har jeg jobbet med agile (eller smidig som vi kaller det på norsk) på heltid siden 2005. Manifestet har hele tiden ligget i bunn. Manifestet er svært kortfattet og består av 4 verdisetninger og 12 prinsipper som kan leses og forstås overordnet på et par minutter. Men for å forstå grunntankene her må man selvsagt fordype seg i emnet. Dette kan man for eksempel gjøre ved å følge et utvalg av de 17 som i sin tid signerte. De fleste har jo skrevet bøker, blogget, diskutert og foredratt om temaet. Og selvsagt blir forståelsen gjenstand for modning etter hvert som man vinner erfaring. I 2013 er erfaringsgrunnlaget enormt, siden smidig i store deler av IT-bransjen har blir en ad-hoc standard.
Rett før jul lanserte DIFI “Prosjektveiviseren 2.0” som skal “støtte smidig” og som har et eget smidig-kapittel. Jeg gikk inn her forleden og det første som fanget oppmerksomheten min var en punktliste midt på siden. Her var det mye bra!

Begrepet «smidig» favner om flere metoder, med noe ulikt fokus. Enig!

Smidige metoder bør imidlertid ha følgende definerende egenskaper:

  1. Virksomhetsverdi er det viktigste kriteriet for kvalitet og målstyring. Høres bra ut, selv om jeg ikke helt forstår hva Virksomhetsverdi betyr.
  2. Kontinuerlig prioritering av funksjonalitet ut fra kost/nytte. Flott!
  3. Tett dialog mellom forretning, brukerinteresser og utviklere. Nå snakker vi!
  4. Korte iterasjoner/sprinter med leveranse av kjørbar kode. OK bra. Men hva er egentlig kjørbar kode..?
  5. Hyppige leveranser til produksjonssetting. ”… til produksjonssetting”?? Hva betyr dette?
  6. Forpliktende beslutninger tas så sent som mulig (rullerende planlegging). I Like!
  7. Evaluering, læring og forbedring underveis. Veldig bra!
  8. Autonomi: Selvorganiserende, tverrfaglige team. Supersmidig, jo!
  9. Fjern overflødig arbeid. Veldig bra!

Det var da jeg tenkte at jeg skulle skrive en positivt ladet artikkel om smidig forståelse for en gangs skyld. Dette her lover jo veldig bra – selv om det er 2-3 litt svake formuleringer så er helhetsinntrykket langt bedre enn jeg noen gang har sett fra offentlig forvaltning og “prosjektstyringsmiljøet”.

Men vent nå litt. Hva signaliserer prosessmodellen øverst på siden? Dette ser da ut som en god gammeldags vannfallsmodell? Har de glemt å oppdatere figuren? Eller har de virkelig tenkt å vente med gevistrealiseringen til hele prosjektet er ferdig? Har de virkelig tenkt å la risikoen akkumulere seg opp på godt gammeldags vis? Hvorfor snakker de om smidig i det hele tatt her? Jeg begynner å forstå punktene 4 og 5 i lista over. Det står kjørbar kode og ikke kjørende kode. Det står ikke noe om å levere ofte!

Det blir verre. Alle fasene har et smidig-kapittel så jeg klikker meg inn på “Smidig i konseptfasen” og leser: “Denne fasen – som alle andre faser i PRINCE2®-modellen – kan organiseres i sprinter for leveranser i henhold til smidige metoder.” OK. Skjønner. Det blir liksom smidig av å kjøre alle fasene i iterasjoner. Huff! Fullstendig misforstått, det vi trenger er Empirisk Prosesskontroll.

Skuffelsen er stor, selvsagt. Nok en gang et initiativ som er egnet til å vanne ut forståelsen av smidig. Nok en gang et initiativ tatt av prosjektstyringsmiljøet der de i praksis tar avstand fra de virkelig grunnleggende “nye” tankene i agile manifesto. Nok en gang et initiativ som ikke kommer til å ta bedre vare på skattebetalernes penger i noen særlig grad. Selv om intensjonene virker ganske gode opplever vi igjen at misoppfattelsene fremdeles florerer og at noen helt sentrale egenskaper ved smidig utelates. Å lage kjørbar kode i hver Sprint vil dessverre ikke gi mye læring underveis. Å kjøre Sprinter i de ulike fasene får det kanskje til å “virke smidig”, men er fullstendig misforstått. Det er ikke faser i “ordentlig smidig”.

Hva er så grunnen til at alle “smidige” initiativ i offentlig sektor feiler (kan her nevne PS2000 sin smidige veileder, DIFIs SSA-S, Danske Digitaliseringsstyrelsens K03)? Misforstår de med vilje, eller har de ikke brydd seg med å sette seg skikkelig inn i Agile Manifesto? Ønsker de kanskje en annen definisjon av smidig, som ikke er så “krevende” kanskje? En som gjør at prosjektstyringsparadimet fremdeles gjelder? For de som ikke er klar over det – smidig har et annet virkelighetsbilde i bunnen enn tradisjonell organisering og styring. Den første setningen i Agile Manifesto lyder: People and Interactions over processes and tools. Setningen i seg selv sier kanskje ikke så mye, men om man investerer noe tid i å følge de som står bak manifestet (Tips: start på agileatlas.org) vil man oppdage at det ligger mye substans her. Samtlige av de 17 opphavsmennene vil i en eller annen form hevde at fokus må vekk fra prosjektstyring og over på de som skaper verdier. De utviklerne, designerne og testerne som skal gjøre jobben må få tillit, få selvorganisere og gjøre håndtverket sitt etter en høy standard. Og de må få levere tidlig og ofte. Programvareutvikling handler også i offentlig sektor om læring underveis – og da må vi få rask og validert feedback på det arbeidet som gjøres.

Jeg tror “ordentlig smidig” vil tvinge seg fram, også i offentlig sektor. Såpass overlegent er det. Men for at det skal skje må DIFI og andre fordype seg i faget. Og de må slutte å kun alliere seg med prosjektledere og de store konsulenthusene. Disse representerer på mange måter fortiden og mange er ikke tjent med noe paradigmeskifte. Smidig truer jo posisjonen til hele prosjektstyringsmiljøet. Jeg håper arbeidet med prosjektveilederen 3.0 starter snart. Da må DIFI snakke mye mer med med utviklerne. Det er de som vet hvor skoen trykker og DIFI vil da få andre svar. Er det en ting vi har lært de siste 12 årene er det at har du motiverte, kompetente, erfarne utviklere som får anledning til å ta håndtverket sitt på største alvor vil mye være gjort.

Posted on February 12, 2013 at 12:41 pm by gamsjo · Permalink
In: kontrakt, ledelse, prosjektledelse, Scrum · Tagged with: , ,

One Response

Subscribe to comments via RSS

  1. Written by Det smidige hjørne » Det nye testamentet
    on 05/03/2013 at 2:55 pm
    Reply · Permalink

    […] Hidas reagerer ganske sterkt på artikkelen min kalt “Smidig villfarelse i offentlig sektor” og harselerer på ”Peters Plass” med at jeg fremstår som en slags religiøs predikant med […]

Subscribe to comments via RSS

Leave a Reply