Management 3.0. Ingen høyere?

Jeg har stor sans for det Jurgen Appelo  skriver og sier, men jeg må si jeg ble lett oppgitt når han inviterte til å engasjere seg på et NING nettverk kalt Management 3.0. Kan dette være nødvendig da? Som vanlig kom Jurgen meg i forkjøpet og svarte selv:

Management 3.0 is a silly name. We already have Web 2.0, Government 2.0, Project Management 2.0, Enterprise 2.0, and RSS 2.0. And interestingly enough, Gary Hamel’s Management 2.0 was one of the last to jump on the “2.0” bandwagon.

Jeg leser Gary Hamel’s Management 2.0 med stor fornøyelse og spesielt artikkelen The Facebook Generation vs. the Fortune 500  gjorde meg sikker på at verden – til tross for en del motstand – er i ferd med å bli smidig. Smidig som i Agile. Og i Scrum. Så vi klarer oss helt sikkert godt uten Management 3.0 i lang tid framover. Men dette nettverket er spennende da! Og Jurgen appellerer tydeligvis til mange for i medlemslista i nettverket finner vi navn som Mike Cohn, Esther Derby og Phillippe Krutchen. Så hvorfor ikke. Jurgen holder på med boka Management 3.0: The Era of Complexity og ideen er selvsagt å få kompetente, engasjerte folk til å bidra til å gjøre boka god. Han bruker sin egen medisin her for ideen hans er at vi må begynne å se på organisasjoner som komplekse sosiale nettverk der innovasjonen får blomstre i stadig raskere tempo ved å la folk selvorganisere og å la energien og kunnskapen selv finne veien dit den skaper mest verdi.

Her er profilen min🙂

Engasjer eder!

Posted on February 9, 2010 at 6:34 pm by gamsjo · Permalink
In: ledelse · Tagged with: , ,

One Response

Subscribe to comments via RSS

  1. Written by oddbjorn
    on 09/03/2010 at 7:00 pm
    Reply · Permalink

    Windows 3.0 var et stort sprang fra 2.11, men ble egentlig ikke brukandes før 3.1. Samme for NT 3.1-3.5-3.51 og mange andre teknologiiterasjoner. Er det ikke en fare for at vi på samme måte ved å hoppe fra Management 1.0 til 2.0 til 3.0 og fra tradisjonell prosjektstyring til “PM 2.0” begår litt av den samme feilen?

    Greg B. Allemann har for eksempel frontet “PM 2.0”-bevegelsen tydelig ved å påpeke at det er endel uomtvistelige faktorer i god prosjektstyring som man må ihensynta uavhengig av filosofisk fundament: http://herdingcats.typepad.com/my_weblog/pm-20/.

    Appelo har blant annet ganske bombastisk sagt at systemtenkning er død i
    http://www.noop.nl/2009/10/the-danger-of-lean-ignoring-social-complexity.html:

    “Social complexity is the only proper foundation for management of software teams. Systems thinking is outdated. Ralph Stacey, another complexity expert, threw systems thinking in the trash bin. And rightfully so. Goodbye, and good riddance. Systems thinking has served its purpose, but science has moved on.”

    For meg blir dette en for binær tilnærming til verden; selv om et verktøy som systemtenkning ikke kan være (eller utgir seg for å være) uttømmende for alle kontekster, forhindrer ikke det at vi kan få verdi ut av dette verktøyet (som Appelo korrekt påpeker i andre bloggpostinger).

    Appelo henter flere vinklinger fra Dave Snowden, og jeg synes sistnevnte har en mer naturlig overgang fra ulike faser, jfr. feks. http://www.cognitive-edge.com/blogs/dave/2009/01/this_is_the_dawning_of_the_age.php. Tror dette er en mer pragmatisk vinkling enn forsøk på kvantesprang.

    Konklusjon: Fremmad, men med nyanser! 🙂

Subscribe to comments via RSS

Leave a Reply