Hvorfor deler de beste kunnskap hele tiden?

Eller: Hva er det som gjør at kunnskap flyter med største selvfølgelighet rundt om i noen organisasjoner, mens alt synes å stoppe opp andre steder?

Jeg tror nøkkelen ligger i motivasjon. Man vil aldri få til dette med IT-verktøy eller incentivordninger – om ikke de ansatte er interessert i å dele. Så, hvorfor skulle noen ikke være interessert i å raust dele av sin kunnskap?

Motivert av belønninger

Det finnes et utall studier som viser at belønningssystemer virker mot sin hensikt – om oppgavene er komplekse. I IT-bransjen – og annen kunnskapsbasert virksomhet skulle jeg tro – er de fleste oppgavene komplekse. NHH-artikkelen Venter på belønning – holder tett viser nettopp dette – at om de ansatte er drevet av individuelle belønninger vi de ikke så lett dele kunnskap. Dan Piinks herlige animasjon The Surprising Truth About What Motivates Us.. sier i essensen det samme.

Passer på sin posisjon

Noen nyter stor respekt i organisasjonen fordi de har masse kunnskap. De har ikke nødvendigvis noen formell posisjon, men de blir alltid tatt med på råd og behandlet som en “guru”. Disse ser ikke nødvendigvis noen egen nytte av å være rause med kunnskapen sin. De er fornøyde med å “svare på henvendelser”.

Jobbsikring

Denne er åpenbar i de organisasjonene som har vært utsatt for flere runder med nedbemanninger. Her gjelder det å sitte på (holde på) kompetanse som ikke mange andre har. Man kan på den måten bli uunnværlig – helt til denne spesielle kunnskapen er utdatert.

Mangel på helhetssyn

Mange oragniserer seg slik at en kompleks oppgave skal løses i en lang kjede av spesieliserte oppgaver. Omtrent som i et samlebånd. Folk spesialiseres og blir veldig gode til å gjøre én delprosess. Disse vil ha lang avstand til sluttproduktet (og kunden) og det vil være vanskelig å se hvilket bidrag din jobb gir til helheten. Det er  ikke her åpenbart at kunnskapsdeling vil gi noen personlige fordeler.

Jeg er overbevist om at de som har et eierskap til helheten også vil være mest interressert i å jobbe smartere. Ikke fordi det gir dem noen ekstern belønning, men fordi de motiveres av sluttresultatet av den jobben de gjør. Eller av de menneskene som skal motta resutatet av den jobben de gjør. Det er jo nettopp dette Dan Pink viser i videoen sin. Folk som har eierskap og stolthet knyttet til sluttproduktet kan finne på å legge sjela si i å jobbe smartere. Og alle forstår at for å jobbe smartere må vi jobbe i team med gode, motiverte fagpersoner. Deling av kunnskap blir en selvsfølgelighet.

For øvrig – akkurat som foreskrevet i Scrum 🙂

Benytter her anledningen til å peke på Kunnskapstinget 2010 28 september

Posted on August 26, 2010 at 12:16 pm by gamsjo · Permalink
In: ledelse, Scrum · Tagged with: , , ,

4 Responses

Subscribe to comments via RSS

  1. Written by Kamelryttersken
    on 29/09/2010 at 4:48 pm
    Reply · WordPress › Error