“Det virker som vi sluttet å bruke hue”
Tidligere i dag satt jeg i samtale med en gruppe ledere i en større bedrift som har tatt i bruk Scrum. De sliter. Som mange andre. De har daglige stand-up møter, de lager burndown charts (i et Scrum verktøy) og de beregner velocity (i det samme verktøyet). De kjører ganske store prosjekter med paralelle team med stor grad av avhengighet. Så vidt jeg klarer å tolke deltagerne er det ingen motstand mot Scrum. De har alle positive erfaringer, men det er også en god del frustrasjon. Normalt tenker jeg. Vi har ikke så mye tid, kun to timer. Temaet er “hvordan kan vi få Scrum til å fungere enda bedre hos oss”.
En av frustrasjonene kommer fra en av de mest operative lederne: “Nå har vi fått teamene noenlunde tverrfaglige og deltagerne samarbeider godt. De har et flott, kollektivt eierskap. Men nå ser det ut som samarbeidet mellom de ulike teamene er blitt dårligere.” “Er teamene klare over at de har sterke avhengigheter?” spør jeg. “Ja, det er mange i de ulike teamene som har et godt overblikk, så de er klar over dette. Vi har også snakket om dette på retrospective møtene”. “Scrum kommer ikke til å løse dette for deg” sier jeg. “Scrum er egentlig bare er forbedringsprosess, som hjelper deg med å avdekke problemer. Så gjelder det bare å løse problemene eller fjerne hindringene en etter en.” De kikker litt matte opp på meg der jeg står ved tavla. “Dette vet vi jo egentlig” sier den ene – “men vi vil så gjerne at det skal være en oppskrift!” “Med verktøystøtte!” utbryter en annen. “Det virker som vi sluttet å bruke hue” sier den tredje…
In: ledelse, Scrum · Tagged with: Scrum, ScrumBut